We Kirmashan xuwesh hatín: Kirmashan.com we bextewerí erki réxistini ey mallperre erra merdimíg ki we shíwey Kurdí xuwarú ùshin we bani shani xuwey girdíye. Kirmashan.com sekúy azadíg erra perwerde kirdini zuwan, kultúr ú zanisti kúmegay Kurdistan e. Ey pirújhe tenya we pishtgírí ú dillsúzí íwe saman gird. Bayn weliman beshdar bín.
Kirmashan.com mallperríg erray babete júr wa júregan le ser zuwan, kultúr, dírúk ú juqrafíyay xuwar Kurdistan e. Weli zanist ú tuwanisti xuweden beshdari kareganiman bín.
- « first
- ‹ previous
- 1
- 2
- 3
- 4
Réxistini ferhengí Jhíyar le shari Kirmashan we fermani enjumeni ballay juwaneyl le Tiran daxiryasin. We dijhi ey kirdine 57 réxistini tir dengi xuweyan derken.
Xuda welí xuwesh búy, nawdar Elí Nezer le salli 2534:i Kurdí (1300 Shemsí), le Yemí, le awayegani dewri Arun Awa (Sahbad), le xanewadey xawini deng ú huner, le dallig peya bíye. Elí Nezer her le minallí húshyarí hunerý xuwey we dewr ú ashan we zírekí resan. Ew weteyli de ùshey Kurdí, we júrey húre ciryadin. Dùway demíg merdim nawcege we gishtí le bangewazí ey juwani deng xuweshe shineftin.
Le kùcey (menteqey) Cenaní shari Kirmashan, píyagíg zinigí kirdíyad, ki we gisht destengí ú nedarí ú bídestellatí, fire le Kurd zuwaneyl erra hellwiste rengíneganí nasiney ú xuweshí tuwan.
Du kes le binesazegani hewcerxi retewe xuwazi Kurd, Ehmedi Xaní (1650-1706) ú Hají Qadir Koyí (1817-1897) wetine, ki Kurdeyl reteweyg serwexuwey neneyek heger ewan du cekyan newid. Yekí "pínùs" (zuwan wéjhey ú Kelipúr) ú duhim "shemshér" e (Zúri kúmardarí).
